2009 | 2008 | 2007 | 2006 | 2005

UKE 39 (tirs.22.09.2009)

FANTASTISK EM GULL SOM MAMMA

En fantastisk stor opplevelse å bli Euromester igjen, denne gang som mamma til lille Bjørnar. Denne seieren går inn i samlingen som helt unik og kan umulig sammenlignes med noen annen prestasjon som syklist.

Årets utgave av EM Maraton gikk av stabelen i Estland like utenfor byen Tartu. Starten gikk fra tettstedet Ötepää, som også er kjent for sine ski- anlegg blant verdenseliten både i langrenn og skiskyting, med målgang i Elva, totalt 89 kilometer.

Tartu Rattamaraton ble i år arrangert for 12 gang og hadde vell 5000 på startstreken, inkludert de som kjørte halv distanse. Løypen er rimelig flat i den forstand at det ikke er snakk om noe fjellpass, men utallige smådumper, masse svinger, raskt underlag, mye grus og høy hastighet. Mer som å kjøre et langt og tøft Cycle Cross ritt. En krevende og hard løype men på en helt annen måte sammenlignet med årets VM maraton trase.  

Menn og damer startet sammen og kjørte samme distanse. Jeg følte meg bra og sterk fra start til mål. En herlig følelse å kunne ”fly” på sykkelen igjen. Høy fart og spurt ut av hver sving og over hver liten pakketopp for å være med lengst mulig foran så lenge som mulig. Det er ikke bakkene som avgjør om et sykkelritt er hardt eller ikke, det er like mye farten til en hver tid, enten det går opp eller ned. Jeg har vært med siden 1995 og det er nettopp variasjon i type løyper som gjør sporten vår både spennende og veldig krevende.

AGGRESSIVITET OG FART

En slik start passet meg utmerket og mye av treningen de siste 2 månedene har blitt gjort nettopp med tanke på denne type løypetrase som årets EM maraton bød på. Jeg deltok i dette rittett også i 2006 så jeg visste litt hva jeg gikk til. Et stort og veldig kjekt sykkelarrangement som jeg gjerne stiler til start i igjen en dag. I år satte jeg ny løyperekord for damer og det tar jeg med meg som en ekstra bonus i tillegg til gullmedaljen.

Det er trolig mange som ikke husker at min aller første internasjonale mesterskapsmedalje på en Merida sykkel vant jeg i 2002. Da tok jeg sølv i EM maraton i Østerrike, den gang på en Merida magnesium sykkel. Det har skjedd veldig mye siden den gang!

MANGE FORTJENER TAKK

Kenneth og jeg hadde aldri klart prestasjonen med å bli Europamester i maraton, denne gang med en liten gutt på side linjen, uten den støtten og hjelpen vi har fått av våre foreldre og familie. Tillitten fra Merida har vært viktig i arbeidet som er blitt lagt ned denne sommeren, samt støtten vi har hatt i våre lojale sponsorer. Tusen takk til dere alle J

En ekstra takk går til Merida importøren i Estonia som har hjulpet oss veldig mye for å få en mest mulig optimal oppkjøring til mesterskapet. Vi hadde en flott uke på hotell i Ötepää sammen med mor og far min som barnevakt, med både dagskift og nattskift på programmet.

Vi feiret gullet på en restaurant i Tallinn søndag kveld sammen med laget og Merida importøren, Veloplus (Marko og Svenn), i Estonia. Vi kom hjem sent i går ettermiddag, glade og fornøyde alle 3, men svært slitne. I dag har vi hatt en rolig dag. Farmor har passet Bjørnar på formiddagen slik at vi fikk trillet oss en liten tur. Greit å få litt sirkulasjon i en passe mørbanka og stiv kropp. Nå er det leggetid her i heimen. Lunken melk direkte fra meieriet vil bli servert på sengekanten i kveld og mammaen skal legges samtidig som lillemann i aften. Søvn gjør underverk for det aller meste og bør aldri undervurderes om en skal prestere bra, uansett arena.

Sykkelhilsen fra Gunn-Rita, Kenneth og Bjørnar.

Multivan Merida Biking Team