2008 | 2007 | 2006 | 2005

Siste nyhet

UKE 35 (søn.31.august 2008)

INGEN OL SUKSESS

Det er tøft å måtte bryte i et OL grunnet teknisk uhell, men skuffelsen hadde vært mye større om jeg hadde ledet da uhellet skjedde. Realistisk sett så var jeg ingen medaljekandidat men det var få som trodde oss.

Det er 4 år til neste OL, tiden flyr og jeg gleder meg over å ha et langsiktig mål å jobbe mot igjen. Men akkurat nå så ser jeg mest frem til en god vinter med skikkelig grunntrening. Det vil gi meg styrke og stabilitet til å kunne kjempe i toppen gjennom en hel sesong igjen. Vi kan se tilbake på en fantastisk ”comeback” sesong som har gitt oss 1 WC seier, medalje i EM og en VM tittel. Det kunne vi ikke engang drømme om før sesongstart i år.

Jeg opplevde at mange var skuffet etter endt konkurranse i Beijing. Med det begrensede grunnlaget vi hadde så var det ikke realistisk å forvente liknende suksess som i Aten. Vi har forsøkt å fremstille både for media og folk generelt veldig detaljert og direkte hvordan form og tilstand har vært gjennom sesongen, men det har vært vanskelig å nå gjennom og virkelig bli trodd.

Jeg gleder meg virkelig over åres sesong. Jeg er tilbake i toppen igjen. Jeg finner ingen grunn til å deppe over en dårlig dag i Beijing, teknisk uhell og litt dramatikk på trening dagene før, er en del av det å være idrettsutøver. Jeg har opplevd ufattelig mange gull- dager gjennom karrieren og flere vil det bli. De tøffe dagene legger vi fort bak oss og bringer kun med oss den erfaringen som kan brukes for å bli enda bedre.

TILBAKE I HEUBACH

Vi er tilbake i Europa etter en kort svipptur til Australia. Jeg skulle ha kjørt WC i Canberra i går, men grunnet skadene etter flere velt i oppkjøringen til OL, så var ikke det forsvarlig. Bristet ribbein, forslått rygg og hofte og en inntrykt nese.

Litt sta som jeg er og med tro på at kroppen skulle bli bedre på kort tid, gjorde sitt til at vi likevel reiste til Canberra. Jeg måtte kaste inn håndkle etter enda et par netter med lite søvn og mye smerter og fikk booket om flybillettene slik at vi kunne reise tilbake til Europa igjen.

Nå befinner vi oss i leiligheten som vi vanligvis bor i når vi er i Heubach, sør for Stuttgart i Tyskland, og her skal vi bo og hvile frem til fredag. Jeg har fortsatt store smerter i ribbeinet, samt nakke, høyre hofte og korsrygg, men et velt og to innimellom hører jo med til idretten vår så jeg får bare ta den tiden som trengs for at det skal bli bra igjen.

TEKNISK UHELL

Jeg var passe skadeskutt da jeg stilte til start i OL. Vi ønsket ikke å ha noen unnskyldning før start og heller ikke fokus på at jeg var blitt skadet, så derfor holdt vi det hemmelig for pressen. Med bare noen få timer søvn de siste nettene før konkurransedag, godt hjulpet av smertestillende og sovetabletter, så var det en passe redusert Gunn-Rita som stilte til start.

Samtidig så visste Kenneth og jeg at jeg heller ikke var i den toppformen som vi skulle ønsket, noe som har sin naturlige forklaring fra det jeg gikk gjennom i fjor sommer. Når jeg så hadde et såkalt ”amatør” velt vell halvkjørt i rittet og brakk bremsehendelen på bakbremsen, så hadde jeg ikke noe annet valg enn å bryte. Veldig surt men det er en del av idretten vår.

ROS TIL OLT OG SUPPORTERNE

Ellers så ønsker jeg å rose OLT for valgt av Precamp, opplegget og tilrettelegging for oss utøvere i oppkjøring til Beijing. Helt topp etter min mening. Sett bort fra ideelle treningsforhold og bosted så ble de 2 ukene på Precamp i tøffeste laget for min del. Med hele 12 timer tidsforskjell for oss som kom fra Canada, så ble det dårlig med søvn og en følelse av å være i koma på dagtid. Garantert ikke optimalt og det har gitt oss viktig lærdom som vi tar med oss videre.

Vi hadde en gjeng på vell 50 supportere / sponsorer på plass i Beijing og de synes og høres vanligvis veldig godt i løypene. Dessverre så måtte en stor del reise hjem før de i hele tatt fikk sett meg i aksjon siden vår konkurranse ble utsatt en dag. Det var selvsagt tungt å svelge for gjengen men de har lovet å stille mannesterke til London OL J En stor gruppe fra håndballens venner var på plass og de gjorde en kjempeinnsats sammen med familien vår og de som fikk utsatt hjemreisen en dag.

NYTT HJEM

Nå blir vi her i Tyskland frem til fredag. Da drar vi til Friedrichafen hvor verdens største sykkelmesse, Eurobike, finner sted. Vi skal ha festmiddag med alle Merida importørene fredag kveld. Lørdag blir det promotering på Merida standen på messen, samt en besøksrunde til lagets sponsorer som alle har egen stand på Eurobike. Søndag er åpen for publikum, så det blir den store autograf- skrive- dagen for meg.

Mandag reise vi hjem. Jeg kan ikke helt fatte at vi har vært på reisefot i hele 6 måneder nå uten å ha vært hjemme. Tiden flyr, spesielt når vi har det kjekt, men nå skal det virkelig bli herlig å komme hjem. Jeg ønsker å dra hjem for å få tatt en total sjekk av kroppen og ut fra det avgjøre hvilke konkurranser som skal kjøres nå på tampen av sesongen.

Ellers så gikk vi glipp av en stor norsk sykkeldag i går. Jeg håper og tror at Birkebeinerrittet ble en stor opplevelse for både syklende, arrangør og tilskuere som det vanligvis er. Jeg vet at mor og far syklet og er spent på å høre fra dem hvordan turen over fjellet var. Heldigvis så kan vi glede oss over et par måneder til med gode sykkelforhold hjemme i Norge. Så sykkelen burde ikke parkeres enda J

Vi flytter inn i nytt KleppHus når vi nå kommer hjem og det blir garantert årets julegave. Dere hører fra oss igjen om et par uker og da satser jeg på at min kropp er tilbake på sykkelen igjen og i full trening.

Sykkelhilsen fra Gunn-Rita

Multivan Merida Biking Team