11.09.2005:
Nytt fantastisk VM-gull
Vi opplevde en ubeskrivelig VM-dag i Livigno på søndag. Det var rørende for meg å ta imot nok et VM-gull og høre ”Ja, vi elsker” langt oppi de italienske alpene. Vi klarte å vinne det aller gjeveste også for årets sesong, og jeg er meget stolt over å kunne ikle meg den høyt respekterte regnbuetrøyen for enda en sesong.

Først av alt så ønsker Kenneth og jeg å gratulere alle mine sponsorer og samarbeidspartnere med et nytt VM-gull. Dere er alle viktige brikker i den suksessen som vi har hatt gjennom årets sesong, og håper virkelig dere alle gleder dere med oss. Vi er stolte over det vi har fått til sammen med vårt profflag Multivan Merida Biking Team og våre personlige sponsorer, og er svært glade for at vi skal jobbe sammen i flere år til.

Jeg sitter nå på flyet som skal ta oss med til Manchester og videre til Glasgow. Så skal vi ha leiebil fra flyplassen og kjøre til Fort William (Skottland), hvor verdenscupfinalen finner sted førstkommende lørdag. Resten av profflaget kommer på torsdag. Vi kunne også reist hjem, men det ville kostet oss en ekstra reisedag, og det er mye etter en lang og travel sesong.

Det er blitt tirsdag formiddag. Seiersrusen sitter fortsatt i kroppen, og vil nok gjøre det en stund til. Det tar tid å fordøye en slik mektig dag som vi opplevde i VM-byen Livigno på søndag. Det skjer svært mye på en slik dag fra en står opp til en går og legger seg. Det aller meste av alle opplevelsene, scenene og inntrykkene blir liksom lagt til sides for så å bli tatt frem igjen dagene etter.

Søndag 11. september.
Da er det blitt søndag morgen her og nå sitter vi på loungen på London Heathrow Airport. Fikk dessverre ikke mulighet til å koble oss opp i leiligheten som vi har hatt i Skottland disse dagene. Det ble en lang reisedag for oss på tirsdag, med mange timers forsinkelse både fra Zürich og i Manchester. Var fremme i 19.30-tiden, og da fikk vi tid til en times joggetur, 45 minutter massasje og en enkel middag før leggetid.

Du verden så godt det er å sitte her og kjenne på roen og freden som har senket seg i hele kroppen, både utenpå og innvendig. I går hadde vi verdenscupfinalen i Fort William og det ble en fantastisk avslutning på nok en utrolig sesong for oss begge. Nå er det ferie og avkobling som står for dør, og det trenger vi virkelig nå.

Det har gått på stumpene løs denne siste uken, om det går an å bruke et slikt utrykk om hvordan vi har følt oss. Vi fikk begge en fysisk og mental utladning etter VM forrige helg. En naturlig reaksjon etter mange uker med fokus ene og alene på kun VM-dagen. Men vi har pushet hverandre både fysisk og psykisk denne uken for å kunne stille mest mulig restituert til gårsdagens utfordring.

Toppform som planlagt
Vi traff perfekt på toppformen til VM, og den forsvinner selvsagt ikke over natten. Det fikk jeg bekreftet i går i Fort William. Vi har vært ekstreme på å dyrke overskudd og hatt fokus på hvile, hvile og hvile. Restitusjonsøkter, massasje hver dag, tidlig i seng, riktig mat til rett tid og mye ros av hverandre. Fokus på det positive gjør underverker når en virkelig begynner å bli sliten.

Så vi opplevde nok en jubeldag i går, med sesongens sjette verdenscupseier. Fikk overrakt sammenlagttrofeet, samt at laget,  Multivan Merida Biking Team, vant lagkonkurransen. I tillegg så tok mine lagvenninner Irina Kalentyeva og Nina Ghöl henholdsvis tredje- og femteplass. Så vi var hele tre Merida-damer på podiet i går.
Det ble også stor suksess blant herrene våre, hvor Ralph Näf vant sin første verdenscup, Jose Antonio Hermida ble nummer fire mens unge Moritz Milatz ble nummer 18. Multivan Merida Biking Team vant lagkonkurransen sammenlagt for tredje gang på rad.

Jubeldagen i Skottland ble toppet med norsk seier i verdenscupen i 4-Cross, hvor Leiv Ove Nordmark gikk helt til topps. Lene Byberg kjørte også meget bra i går, og kjempet om en topp ti-plassering. Men hun fikk tekniske problemer helt på slutten av løpet og måtte dessverre bryte. Med andre ord så svinger det virkelig av norsk terrengsykling om dagen.

Nå skal vi snart fly hjem til Stavanger og solkysten, hvor hjemmekos står på programmet for resten av dagen og i morgen. Kenneth reiser til Trondheim på kurs i tre dager denne uken, mens jeg har litt jobbing for sponsorer på programmet og et maratonritt i Tsjekkia førstkommende lørdag. Det blir med andre ord ikke noe ferie helt enda, men skuldrene vil sakte, men sikkert bli senket gjennom de neste dagene og gi en deilig og etterlengtet følelse. Vi har masse å glede oss til for det som står for dør gjennom de neste ukene.

Dere hører snart fra meg igjen, og da med helt annet fokus enn det som har vært de siste månedene. Ha en fortreffelig dag og se muligheter i det som er akkurat nå.

Sykkelklem fra Gunn-Rita


 

WEEK 35 (September 6, 2005).
[Translation: Crispen T.P. de Lange]
ANOTHER FANTASTIC GOLD AT THE WORLD CHAMPIONSHIPS

We experienced a terrific day of World Championships at Livigno on Sunday. I was deeply moved when I received yet another World Championship gold and heard the Norwegian national anthem being played way up in the Italian Alps. We managed to win the main event of the year, and I’m very proud and honoured to be allowed to wear the rainbow jersey for yet another season.

First of all Kenneth and I would like to congratulate all our sponsors and partners with the latest World Championship gold. You are all very important for the success that we’ve experienced this year, and we hope you’re all as happy as we are. We are proud of what we’ve achieved together with our pro team, Multivan Merida Biking Team, and our personal sponsors, and we’re very happy that we’ll be working together for many years to come.

I am now sitting on an airplane which will take us to Manchester, and from there to Glasgow. We’re fetching a rental car at the airport and driving to Fort William (Scotland) where the World Cup finals are to be held on this coming Saturday. The rest of the pro team will arrive on Thursday. We could have gone home for a short visit too, but it would have meant another day of travelling, and that’s a lot at the end of a long and very busy season.

It’s Tuesday morning and the delight of having won is still very much present in me, and probably will be for a while to come. It takes time to digest such an incredible day as we experienced in the World Championship city of Livigno on Sunday. Hundreds of things happen from the time one gets up until bed-time. Most of the experiences, happenings and impressions are laid aside until later, gradually processing them all in the days that follow.

SUNDAY, SEPTEMBER 11

And now it’s Sunday morning over here, and we’re sitting in the lounge at Heathrow Airport in London. We unfortunately didn’t manage to get the same suite that we’ve enjoyed on our previous visits to Scotland. We had a long trip on Tuesday with many hours of delay, both leaving Zurich and in Manchester. We arrived around 19:30 and managed to fit in a jogging trip for an hour, plus 45 minutes of massage and a simple dinner before going to bed.

It’s just so wonderful to be sitting here, feeling the peace and quiet sink down over my entire body, both within and without. Yesterday we had the World Cup Finals at Fort William, and it ended up being a wonderful grand finale to yet another great season for both of us. Now it’s soon holiday and relaxation for us, and we really need it.

We’ve had a tough time of it this last week. We both felt physically and mentally drained after the World Championships last weekend. It was a totally natural reaction after so many weeks of focusing exclusively on the day of the big race. But through this week we’ve done everything we could to push each other and back each other up, both physically and mentally, in order to be as recharged and ready as possible before yesterday’s challenge.

TOP SHAPE, AS PLANNED

I was in top shape for the World Championships, and top shape doesn’t disappear over night, a fact that was amply proven to me at Fort William. We’ve verged on the extreme when focusing hard on restitution and rest, rest, rest. Restitution, massage every day, early nights, correct nutrition at the correct times of the day, and lots of positive encouragement of each other. Focusing on everything that’s positive really works wonders when one is completely worn out.

And so we got to experience yet another day of jubilation yesterday with the sixth World Cup victory of the season. We received the trophy, and Multivan Merida Biking Team won the team trophy. In addition, my team-mates, Irina Kalentyeva and Nina Ghöl, got 3rd and 5th place, so there were 3 Merida women on the podium yesterday. The men on the team also had great success, and Ralph Näf won his first World Cup race, Jose Antonio Hermida came in on a 4th place, while young Moritz Milatz came in on 18th place. Multivan Merida Biking Team won the combined team trophy for the third time running.

This fantastic day in Scotland got even better with a Norwegian victory in the World Cup in 4-Cross, when Leiv Ove Nordmark won. Lene Byberg did a very good race too and fought for a position amongst the top 10, but unfortunately got technical problems towards the end and simply had to terminate her race. In other words, Norwegian mountain-biking really rocks these days!

Now we’re soon going to fly home to Stavanger and the sunny coast where relaxation at our home await us for the rest of today and tomorrow. Kenneth will be travelling to Trondheim for a course for 3 days this week while I have to do some work with our sponsors, plus a marathon race in the Czech Republic this coming Saturday. In other words, there’s no holiday for us quite yet, but my shoulders will slowly and surely lower themselves through the coming days, leaving a lovely and relaxed feeling. We have so much to look forward to in the coming weeks!

You’ll soon be hearing from me again, only then the focus will be quite different from what it’s been in the past months. Have a wonderful day, and keep looking for the possibilities which exist right now.

Cyclist’s hugs from Gunn-Rita.