28.08.2005:
En utrolig reise.
Vi har vunnet gull, høstet viktig erfaring, vært i Brasil for første gang, kjørt
konkurranse på nesten 3000 høydemeter, skrevet ny kontrakt med Merida og ernært
kropp og sinn med utrolige opplevelser. Vår reise sammen med sykkelen gjennom de
siste to månedene har vært givende, krevende og svært spennende.
(Translation in English follows the Norwegian text)
Det er lenge siden dere har hørt fra oss, så nå vet jeg ikke helt hvor jeg skal
begynne. Sist jeg skrev noen linjer fra vår hverdag så var vi på veg til Brasil
for å kjøre verdenscup i Santa Catarina. Svært mye har skjedd siden den gang.
Det må bli en forkortet versjon denne gang, for jeg kunne skrevet både en og to
bøker om alt vi har opplevd og gjort de siste ukene. Til høsten kan jeg love en
mer utfyllende utgave av sesongen, hvor jeg ønsker å ta med små detaljer som
fester seg i kropp og sjel og som kanskje kan bli spennende lesing for dere.
VM MARATON LILLEHAMMER
Ferske varer smaker vanligvis best, så jeg starter med
VM maraton på hjemmebane forrige lørdag. Det ble en perfekt dag for både Kenneth
og meg. Spennende konkurranse mot maratonspesialistene i en tøff trase, et meget
bra organisert mesterskap av Birkebeinerorganisasjonen, utrolig med publikum
langs løypen, solskinn og blå himmel, rungende publikum i målområdet på
Lillehammer og VM-gull på norsk jord.
VM-dagen hjemme vil alltid forbli spesiell for oss, både med tanke på
forventningspresset vi følte i forkant, mediafokuset, idrettsgleden blant
tusenvis av terrengsyklister, norske flagg over alt, stoltheten av å være norsk
og selvsagt gleden av å lykkes nok en gang. Det kjennes fortsatt godt når
utenlandske syklister konfronterer oss med at opplevelsen i Norge var fantastisk
også for dem.
Vår familie, sponsorer og supportergjeng var på plass og de gjorde sitt til at
dagen ble perfekt. Det var flere av våre sponsorer som syklet Birken for første
gang, og samtlige imponerte. Har hørt i etterkant at de aller fleste skal sykle
også neste år, da med litt erfaring i sekken.
Birkebeineren er og blir en opplevelse både av og på sykkelen, på godt og vondt.
Jeg forstår veldig godt at folk rett og slett blir ”hektet” på sykling etter
deltakelse i verdens største terrengritt i antall deltakere på en og samme dag.
Det var også meget gledelig å registrere at damene utgjorde vel 1700 av de rundt
11500 som syklet fra Rena til Lillehammer. Kanskje alle disse sporty damene kan
ta med seg en venninne neste gang!
SHELL – RITTET
Helgen i forkant av Birken syklet vi landevegsrittet
Lysebotn – Bryne på lørdagen og var med på Shell – rittet dagen etter. Lysebotn
– Bryne er en utrolig sykkeltur som starter helt i bunn av Lysefjorden og går
over Sirdals-heiene mot Ålgård med målgang på Bryne. Kenneth og jeg syklet
rittet som ren trening, og fikk en perfekt gjennomkjøring før VM Birken. Den
fantastiske naturopplevelsen i en meget utfordrende løypetrase gjennomførte vi
sammen med vel 500 andre sykkelentusiaster.
Shell-rittet ble i år arrangert for tredje gang, og samlet hele 427 personer på
sykkelen. Turen går rundt Hafrsfjord mellom de fire Shell–stasjonene i området,
og måler vel 30 kilometer totalt. Arrangementet er et kjekt tilbud til hele
familien hvor liten og stor kan være med og trø. En velger selv hvilken
bensinstasjon en ønsker å starte ved, og det er mulig å registrere seg fra
klokken 1000 på formiddag frem til 1400 om ettermiddagen.
Hver stasjon byr på gratis boller, frukt og drikke, samt det er aktiviteter for
liten og stor på hver stopp. Alle får startnummer, diplom for gjennomført og
mulighet til å vinne et gavekort trukket ut på startnummer. Rittet har virkelig
blitt en suksess. Mange stiller opp med hele familien og gjør dagen til noe
sosialt og gøy for alle. Kenneth, Lene og meg campet ved Shell-stasjonen på
Madla, hvor vi delte ut diverse Merida-effekter og skrev autografer til alle
barna.
NORDISK MESTERSKAP
Søndag 7. august ble jeg nordisk mester i Roskilde i
Danmark. Planen var lenge å ta en frihelg, men to uker tidligere så bestemte vi
oss for at vi trengte å holde konkurransetreningen ved like. Vi slo turen sammen
med et besøk til Lillehammer i forkant av helgen for å teste siste sløyfe av VM
maratonløypen, og det viste seg å bli en god investering. Den siste sløyfen for
VM deltakerne opp fra Lillehammer var teknisk krevende både opp og ned, så det
var godt å få trent litt på akkurat den biten av traseen.
4 X EUROPAMESTER
Jeg brukte etapperittet Thüringen Rundfart på
landevegen som oppkjøring til årets EM. Samme oppskrift som i fjor. Siden jeg
hadde tre EM-gull i lommen før årets Europamesterskap, så var det nok en litt
ekstra spent og nervøs Gunn-Rita som stilte til start i den lille belgiske byen
Kluisbergen. Jeg visste formen var god, etter en rolig uke hvor overskudd og
hvile ble dyrket etter mange kilometer på landevegen uken i forveien.
Jeg tror Kenneth var vel så spent som meg, da et mesterskap er noe helt for seg
selv. Vi fikk besøk av fire høylydte supportere - vår nærmeste familie - som
heiet på de aller fleste som stilte til start denne dagen. EM-løypen bød på stor
fart, korte og bratte bakker og mye gjørme. Det begynte å striregne like etter
start for oss damer, så det ble rimelig sleipt i traseen etter hvert. Skal ikke
gå i detalj om rittet, men det var deilig å lykkes nok en gang. Med den fjerde
strake EM-tittelen så skrev vi historie innen terrengsykling, og det er kjekt å
ta med videre.
NORSK MESTER
Lørdag 16. juli ble jeg norsk mester på
Skullerudsletta i Oslo. Det var da en veldig døgnvill og noe sliten Dahle som
stilte til start. Kenneth var omtrent like i svima som meg, siden vi kom hjem
fra USA bare fire dager før mesterskapet. Det aller kjekkeste ved siden av å bli
norsk mester igjen var helt klart å se hvor mange deltakere, både av gutter og
jenter, som stilte til start i de alderbestemte klassene. Vi har mye å glede oss
over, og helt klart en jobb å gjøre for disse unge ivrige som forhåpentligvis
skal ta over terrengscenen etter hvert.
TO NYE WC SEIRE
De to påfølgende verdenscupene etter Mont. Sainte Anne
i Canada bør skrives om som en helhet, da disse to ukene innehold skremmende
mye. Fra lørdag 25. juni til og med tirsdag 12. juli så var vi innom tre
verdensdeler og kjørte tre verdenscuper. (Amerika, Brasil og Europa). Reisen fra
Canada til Brasil tok oss hele to dager. Vi ankom hotellet i Santa Catarina, ca.
1 time flytur sørover fra Sao Poulo, tirsdag kveld. Fikk syklene kvelden etter
og kjørte ny verdenscup påfølgende søndag. Ikke noen supre bein, men jeg tror
heller ikke de andre jentene som stilte til start hadde klart å hente seg etter
konkurransen i Canada. Den lange reisen tok jo sitt ut av kroppen. Jeg vant med
ganske grei margin til tyske Sabine Spitze, og var veldig glad for nok en topp
plassering.
Dagen etter reiste vi til New Mexico og Angel Fire Resort, hvor neste WC skulle
kjøres søndagen etter. Det ble to hele dager på reisefot igjen. Vi brukte
dødtiden på flyplassen i Sao Paulo til halvannen time sykling på rulla for å
sette i gang sirkulasjon og forhåpentligvis forkorte restitusjonstiden litt.
Angel Fire Resort ligger på vel 2600 meter over havet, så det var litt av et
sjokk da vi endelig nådde frem til hotellet tirsdag kveld. Vi fikk tatt oss en
joggetur før leggetid og våknet totalt i svima onsdag morgen.
Torsdag syklet vi stille og rolig gjennom løypen to ganger, og var nær ved å
besvime flere ganger. Det høyeste punktet på traseen lå på hele 2930 meter over
havet, så en kan jo tenke seg at vi hadde en uvanlig stille treningsøkt sammen,
Kenneth og jeg. Det var rett og slett ikke mulig å både snakke og trø samtidig
med så lite oksygen tilgjengelig, selv om vi tråkket stille og rolig på lave
gir.
Løypen i Angel Fire Resort var mektig rå, spesielt utforkjøringen. Jeg snakker i
entall, da det var ”singeltrail” hele tre kilometer fra topp til bunn av løypen.
Løs og dyp sand, røtter, korte steinpartier, tett med skog og ekstremt med
svinger. De resterende fem kilometerne av løypen hadde innslag av korte flater,
men med mer eller mindre en sammenhengende klatring helt til topps. Var meget
spent før dette rittet, da min sterkeste konkurrent, Marie Helen Premont, stod
over verdenscupen i Brasil. Men vi klarte det igjen og vi sikret oss en ny
sammenlagtseier i verdenscupen når det enda gjenstår ett ritt.
NY KONTRAKT MED MERIDA
Et av de aller største høydepunktene gjennom de siste
ukene var å signere ny kontrakt med Multivan
Av andre saker så jobbes det med godkjenning av hustegningene våre sammen med
samarbeidspartner Klepp Hus og Ramp. Bryllupsplanleggingen er i rute, uten at vi
vet noe særlig om hva som egentlig skal skje på vår store dag, som blir 15.
oktober i Stavanger Domkirke. Vet at resten av dagen skal feires stort på
Radisson SAS Atlantic Hotell i Stavanger. Det er storesøster til Kenneth, Hege,
som står i spissen for den festen med god hjelp fra vår flotte familie. Den nye
”Gunn-Rita–Buffen” er kommet i butikkene hjemme, og den ble virkelig fin. Våre
nye forlovelsesringer i karbon, som er laget av Siv & Adam, får masse
oppmerksomhet og skryt.
OPPLADNING TIL NYTT VM
Vi befinner oss for øyeblikket i en liten fjellandsby
ved navn Pontresina i Sveits, ikke langt fra St. Morritz. Det er blitt lørdag
kveld her, og vi skal snart gå og spise middag. Vi bor på et flott og veldig
gjennomført hotell ved navn Sporthotel, som vi kan anbefale alle som skal på
reise i disse traktene, enten for å trø i fjellheimen eller gå til fots på de
mange mektige toppene i området her. Sjekk
www.pontresina-sport.ch.
Det er på denne dag, 27. august, nøyaktig ett år siden vi vant OL-gull i Aten.
Og det er litt skremmende å tenke på. Tiden flyr samtidig som vi til tider
opplever mer enn vi klarer å fordøye. Det er bare å nyte dagen i dag og glede
seg over det en har akkurat her og nå. I morgen tar vi flyttelasset med oss over
fjellet, krysser den italienske landegrensen, og skal så bo en uke i Livigno
hvor VM rundbane finne sted neste søndag. Vi gleder oss veldig.
Det ble en lang rapport fra meg denne gang, dessverre uten noe spesielt med
detaljer. Jeg har bare meg selv å takke for at jeg ikke har skrevet til dere
oftere, og bør kunne prestere noe bedre på dette området for de kommende ukene.
Nå venter en smakfull middag med italiensk salat, grillet laks, masse nydelige
grønnsaker og pasta. Ha en riktig god kveld og en opplevelsesrik helg.
Sykkelhilsen fra Gunn-Rita