28.06.2005:
Rittrapport fra verdensupen i Canada
Verdenscupen i Mont-Sainte-Anne i Canada i går ble en uforglemmelig opplevelse
for min del. Det hele startet riktig så bra, og alt stemte - helt til beina
plutselig var totalt tomme. Det ble en kamp om i hele tatt å holde meg på
sykkelen. Jeg klarte å fullføre som nummer to bak kanadiske Marie Helen Premont,
men tapte hele tre minutter på siste runde til vinneren.
Det er blitt søndag kveld her i Mont-Sainte- Anne. Dette lille
stedet er kanskje mest kjent som et populært skisted, og ligger bare en liten
time kjøring fra byen Quebec. Vi reiste fra høyden i Boulder tirsdag morgen og
var på plass her tirsdag kveld. Møtte
Kenneth og jeg har hatt fokus på restitusjon og hvile hele uken for å samle litt
overskudd til sesongens femte verdenscup. Det ble to tøffe treningsuker i høyden
i Boulder. Beina har ikke vært helt supre denne uken, men heller ikke dårlige.
Konkurransedagen var lagt til lørdag i år, og ikke søndag som i fjor. Det vil si
vi hadde en dag mindre i lavlandet etter høydeoppholdet. Ellers har vi hatt
rimelig bra vær frem mot rittdagen, med bare noen ettermiddagsbyger et par
dager.
Fredag kveld opplevde vi et værskifte hvor vi virkelig fikk kjenne på kroppen
hva ekstrem luftfuktighet vil si. Så da vi stilte til start lørdag formiddag
klokken 11.00 var det stekende sol, vel 30 grader og svært høy luftfuktighet.
Vanligvis reagerer jeg ikke så mye på varmen, så jeg regnet med at det ikke
ville bli noe problem for gårsdagens utfordringer i terrenget.
Under oppvarmingen som jeg vanligvis gjør unna på rulla, totalt 45 minutter,
følte jeg meg fin og kroppen kjentes ut som den var klar og giret for
konkurranse. Damene skulle gjennom 5 runder á 5,4 kilometer, pluss en
startrunde. Det var Marie Helen Premont som ledet an opp første bakke etter
startrunden, men jeg passerte henne før toppen og inn i første tekniske parti.
Jeg fikk fort noen sekunder som holdt seg stabilt gjennom første runde, og jeg
passerte vel 10 sekunder før Premont.
Ute på andre runde økte ledelsen noen sekunder, men det viste seg at Premont kom
til å bli veldig seig og ville aldri slippe helt. Jeg hadde plasser i løypen
hvor jeg tok sekunder på henne, mens hun hentet noen tilbake i andre seksjoner
av traseen. På det meste hadde jeg vel 30 sekunders ledelse til Premont - ingen
komfortabel ledelse i hele tatt, spesielt ikke i en slik teknisk krevende og
hard løype som vi finner her i Mont-Sainte-Anne.
Etter halvkjørt fjerde runde hadde jeg fortsatt en ledelse på rundt 30 sekunder,
men så sa det plutselig stopp. Det følte ut som at beina ikke hadde mer krefter
igjen i hele tatt, jeg fikk gåsehud over hele kroppen og armene begynte å
skjelve. Drikkeflaske og energigel ble tømt panisk i håp om å få følelsen
tilbake i beina, men denne gangen var det ingenting som virket. Jeg registrerte
knapt at Marie-Helen passerte meg på siste bakketoppen av fjerde runde og jeg
var vel 30 sekunder bak ved siste passering.
Femte og siste runde ble svært langt for frøken Dahle i går. Jeg visste ikke
hvordan jeg skulle klare å komme meg opp alle de bratte bakkene som gjenstod, og
heller ikke hvordan jeg ville klare å holde meg på sykkelen i de svært så
tekniske krevende utforkjøringene. Heldigvis så var det blitt lange avstander
bakover til våre nærmeste konkurrenter, slik at jeg ikke ble innhentet av flere
spreke damer. Det ble noen ekstra knall og fall på siste runde da hele kroppen
føltes totalt kraftløs og med et ganske så sløret syn i tillegg. Jeg gikk over
målstreken nærmere tre minutter etter Premont.
Jeg ble satt på en stol i målområdet, drakk vann og energidrikk til den store
gullmedalje, sår og kutt ble skrubbet rene, bein og armer ble vasket og jeg
snakket med et titalls journalister samtidig. Støynivået i målområdet fra de
tusenvis av menneskene som hadde kommet for å heie på Premont, var enormt.
Premont bor her i området, og publikum tok selvsagt imot den suverene vinneren
med høylydt jubel.
Jeg fikk etter hvert litt energi tilbake i mine undersotter, og fikk så skiftet
til en tørr og ren uniform. Deretter ventet seremonien og det som følger med den
seansen. Jeg var selvsagt sjeleglad for at jeg klarte å karre meg til mål og bli
nummer to igjen. Ledelsen i verdenscupen sammenlagt beholder jeg, og stiller
igjen til start neste søndag i Brasil med den blå ledertrøyen. Lene kjempet seg
inn til en meget imponerende syvendeplass, og dermed stiller hun også til start
i første rekke i Brasil på søndag.
Kenneth og jeg har gått gjennom rittet og evaluert det gode og det mindre gode
fra konkurransen i går, slik vi alltid pleier å gjøre. Det ble jo likevel noe
spesielt denne gangen, for jeg går vanligvis aldri tom. Med andre ord en helt ny
situasjon for oss begge, og vi har sett på ulike årsaker til at det gikk som det
gikk i går. Plasseringen er ikke dårlig i hele tatt, og den sterkeste vant.
I dag har vi vært ute og trillet et par timer sammen, og Lene og jeg har begge
fått god massasje av Kenneth i ettermiddag. Veldig viktig for å få sirkulasjonen
i gang og dermed også raskere restitusjon med tanke på neste helg. Vi er nå så
godt som pakket og klare til ny utflukt, og gleder oss til nytt sted på helt
ukjente breddegrader. Vi har en lang reise foran oss, men vi har etter hvert
lært oss til at reisedager er noe en tar som det kommer og vi bruker ikke
unødvendig energi om ikke alt går som planlagt. Tirsdag kveld ankommer vi
Navigante i Brasil, et lite sted ved kysten en liten times flytur fra Sao Paulo,
og da gjelder det å gjøre alle detaljer 100 % frem mot søndag.
Vi håper virkelig at det går unna med dere alle som liker sykling og at
motivasjonen er på topp om dagen. Om du mangler litt gnist så ta en liten pause
og noter deg hva du savner i treningen din. Trioen fra Norge ønsker dere alle en
fortsatt god sommer og spennende trening. Dere hører fra oss igjen etter et par
uker. Vi har verdenscup i Brasil på programmet, så følger en ny i rekken i New
Mexico helgen etter, før vi kommer hjem til norsk jord og frisk vestlandsluft.
UKENS TRENINGSØKT: I dag hadde jeg, sammen med Lene og Kenneth, en rolig
trilletur på to timer hvor vi halvveis hadde en deilig colastopp i behagelig
solsteik og deretter en fin krusetur hjem til vårt lille krypinn her i
Mont-Sainte-Anne.
UKENS MIDDAG: Lene og jeg har vært kokker sammen hele uken her, og det har vært
smakfulle middager hver kveld i stuen hos oss. Det har gått i laks, ørret,
kylling og sjøtunge, og virkelig smakt vidunderlig. Kanskje vi alle har stinket
litt hvitløk hver dag, men det får så være……..
UKENS TIPS: I morgen er det reisedag, og vannflaskene står allerede klare… men
vann bør være innen rekkevidde uansett hva du har på programmet for dagen. Det
gjør godt for sirkulasjon, humør, energinivå, forbrenning, velvære og friskt
utseende.
Sykkelhilsen fra Gunn-Rita
Multivan