09.05.2005:
Fantastisk seier i Madrid
Det smakte med revansj i verdenscupen i Madrid i dag. Seieren gav meg ledertrøyen i verdenscupen igjen selv om jeg står med samme poengsum som Marie-Helene som vant første runde i Belgia for 2 uker siden. Det ser ut som det kan bli mange tøffe dueller oss imellom for sesongen og helt sikkert mye spenning. Historisk dag for norsk terrengsykling med 2 norske jenter på seierspallen da Lene Byberg overrasket med en rå femteplass.

Det skjer ikke ofte at jeg feller gledestårer like etter målplassering. I dag ble det vel mye, med både revansj for min del, samt et utrolig resultat av Lene. Prestasjonen til Lene i dag gir oss begge mye av både motivasjon, selvtillit og glede som er gull verdt for det som står for tur de neste månedene. Den støtten og hjelpen jeg har gitt Lene gjennom vinteren og våren har gitt uttelling, og det gleder meg virkelig.

Lene har allerede vist at hun har potensial til å hevde seg blant verdenseliten, og hun blir en å regne med for mange år fremover. Hun jobber seriøst, er målrettet, har riktig innstilling og lidenskap for terrengsykling. Resultatet i dag har gitt henne et trumfkort med tanke på å komme seg inn på et internasjonalt profflag i løpet av året. For årets sesong har hun selv skaffet seg et par personlige sponsorer, samt kontrakt med Merida Norge og Stians Sport. Det gir henne mulighet til å komme seg ut og konkurrere mot verdenseliten.

Det smakte ekstra godt i dag å være tilbake helt i toppen igjen. Nok en gang fikk Kenneth og jeg bekreftet at finjusteringer hver dag, samme opplegg og program uken i forkant av et viktig ritt, fortsatt gir gull. Vår oppskrift for å treffe på dagen gjelder fortsatt. Jeg hadde en god følelse i dag, og helt andre bein sammenlignet med verdenscup åpningen i Spa for 14 dager siden. Tredje runde i verdenscupen følger om 3 uker, og da går starten i Houffalize i Belgia. En såkalt ”klassiker” innenfor terrengsykling som jeg virkelig ser frem til.

I år har Nicole valgt å kjøre terreng også, selv om hovedfokuset fortsatt er landevegssykling. Hun vant verdenscupen, Fleche Wallonne, som jeg også kjørte (ble nummer 11) fem dager i forkant av første verdenscup. Nicole presterte bra i Spa og kjørte inn til en 13 plass, mens i dag ble hun nummer 29. Denne sammenligningen forteller først og fremst at terrengsykling og landeveg er to totalt forskjellige idretter selv om det dreier seg om sykling i begge grenene. En må jobbe hardt, trene spesifisert tilpasset den idretten en satser på, og være profesjonell i alle ledd for å kunne hevde seg i verdenseliten enten en snakker om landeveg eller terrengsykling.

Jeg våger å påstå at det er større forskjell på landeveg- og terrengsykling enn det er mellom langrenn og skiskyting. I terrengsykling trør vi på en totalt ulik sykkel, hvor både ramme, hjulstørrelse og det aller meste av utstyret er forskjellig. Underlaget er alt annet enn asfalt, distansen er ulik og det er lite fokus på teamarbeid mellom rytterne. På landevegen varierer intensiteten mye, alt etter om en kjører i bakker, ligger i brudd, hvilke oppgave en har fått for den aktuelle dagen, samt målsetting for laget. Teknikk, konsentrasjon, fokus og snittfart er helt annerledes i forhold til landevegssykling.

I rundbane, som jeg kjører, skal konkurransetiden være rundt to timer. Og da ligger en jevn opp mot terskel (syregrensen) og over gjennom hele konkurransen. Hadde jeg satset landeveg så ville jeg trent veldig annerledes enn det jeg gjør i dag for å bli verdens beste i min idrett. Dette er en kort versjon av hva forskjellen på landeveg og terrengsykling er, men kanskje nok til at en forstår at det ikke er relevant å sammenligne disse to vidt forskjellige sykkelgrenene!

Det ble et spennende dag på sykkelsetet i dag fra start til mål. Det var Marie-Helene Premont som lå i tet nesten hele første runde, med spanske Fulana og meg på hjul. Jeg tok over føringen vel en kilometer før første passering, og hadde da 6 sekunder ledelse på Premont. Så økte jeg ledelsen gradvis utover i løpet, men det lå lenge på 20-25 sekunder. Og da er det lite å gå, spesielt i en slik rask og flat løype som denne i Madrid.

På det meste så hadde jeg 56 sekunders ledelse til kanadiske Premont, men følte meg ikke sikker på noe før jeg kom inn på stadion og fikk nok en gang oppleve en fantastisk velkomst av titusenvis av spanjoler. Under herrenes ritt i ettermiddag var det vel 40 000 spanjoler som hadde funnet veien til parken, Casa die Campa, hvor verdenscupen fant sted. Vi kjørte samme løype i fjor, som da var åpningen av verdenscup serien for sesong 2004.

Vi har hatt sol og sommer her i Madrid med oppi 30 varmegrader hele uken, og håper at værgudene også der hjemme er i liknende solskinnshumør. Vet ikke helt hvordan jeg skal få vasket alle de stinkende klærne i løpet av de neste dagene, men det ordner seg nok. Onsdag kveld skal vi møte hele familien på restaurant i Stavanger sentrum, og det blir helt sikkert en kjempehyggelige kveld med mye latter og galskap. Dere hører fra oss igjen etter dagene i Portugal, og det kan bli ganske så spennende.

UKENS TRENINGSØKT: Kappsyklet mot Kenneth i løypen her i Madrid på torsdag, og da sleit han litt…… .
UKENS MIDDAG: Meksikansk aften i kveld sammen med hele Multivan Merida Biking Team.
UKENS TIPS: Tilstrekkelig med søvn er viktig når en har en stram timeplan og fullpakka dager slik som vi går i møte hjemme, og det blir et av mine hovedfokus for uken for å få mest mulig ut av det vi skal gjøre.

Sykkelhilsen fra Gunn-Rita
Multivan Merida Biking Team