26.01.2005:
FØRSTE TRENINGSLEIR UNNAGJORT
Kjære sykkelvenner
Dagene på treningsleir flyr når en har sol og sommer, flotte treningsforhold og gode treningskamerater. To uker på Gran Kanari - årets første treningssamling - er unnagjort, og det har vært deilig. Dette til tross for at jeg ble sengeliggende i hele fire dager da vi kom ned. Jeg har fått ladet batteriene igjen, trødd mange kilometer og forsert flere fjell enn på veldig lenge.

Nå sitter jeg på flyet hjem og gruer meg en smule til møtet med snø og kulde der hjemme. Jeg får gjort unna mye kontorarbeid på lengre flyturer som denne om jeg er effektiv. Det kommer til å bli noen travle dager hjemme resten av denne uken, og da er det godt å få gjort unna litt nå.

Kenneth og jeg har bodd sammen med våre venner Lene Byberg og Håkon Austad i fine leiligheter i byen Puerto Rico. Dagene har jo stort sett gått med til trening, hvile og massasje, så jeg har ikke så mye spennende å fortelle utenom det. Jeg har kost meg hver dag og føler meg behagelig avslappet og godt etter disse 14 dagene i solen. Vi har gått ut og spist middag sammen hver kveld, og det er like stor luksus hver gang. Fantastisk god mat til en rimelig penge.

Det er flere spennende ting som står på programmet for denne uken hjemme. Jeg reiser til Oslo allerede på onsdag kveld igjen, så det blir ikke så mange timene hjemme i Stavanger. Torsdag skal jeg ha foredrag for ansatte hos Norske Shell ved avdelingen i Oslo. Samme ettermiddag skal vi også ha en spennende pressekonferanse sammen med Stians-Sport og Merida Norge, hvor flere unge sykkeltalenter skal bli presentert. Fredag skal jeg være med på en stor legekonferanse i Oslo i regi av Natumin Pharma, som er en ny spennende samarbeidspartner for meg frem mot OL i Beijing.

Vi blir hjemme i Norge i to uker denne gang før vi igjen pakker koffert og sykkel for ny treningsleir på Mallorca. Jeg skriver noen linjer før ny utreise igjen, og da har jeg helt sikkert vært med på masse spennende og fått gjort unna mye god trening også hjemme. Jeg oppfordrer til noen turer ut i frisk luft nesten hver dag. Det gir masse energi og det gjør godt å kjenne at hele kroppen lever.

UKENS TRENINGSØKT: Vi hadde en helt vanvittig langtur på lørdag som få av oss vil glemme med det første. Fantastisk flott vær, spektakulært landskap og med noen så utrolig bratte og lange bakker at en skulle ikke tro det var mulig.

UKENS MIDDAG: Grillet blekksprut i hvitløk. Mektig mye smak og vanskelig å få servert hjemme.

UKENS TIPS: Start alltid dagen med en halv liter vann. En god start på dagen for hele systemet.

Sykkelhilsen fra Gunn-Rita

Innlegg i VG torsdag 20. januar.

For oss syklister så er januar og februar en periode hvor veldig mange reiser til varmere breddegrader på treningsleir. Mer kvalitet og effektivitet på trening i varmen, og muligheten til å få noen ekstra kilometer på sykkelen.

De siste to årene har vi lagt treningsleiren i januar til Boulder i Colorado, mens i år valgte vi Gran Kanaria, hvor vi befinner oss akkurat nå. Grunnen til at vi ikke fulgte det samme opplegget som tidligere år var at vi trengte litt forandring. Vi trengte sol og varme, samt at vi hadde begrenset med tid denne gangen. Neste år er det snakk om kanskje å reise til Sør-Afrika for en hel måned. Det blir i så fall noe helt nytt for oss begge.

Det har blitt lite med søvn i natt. Har fått meg en kraftig influensa med feber, halsbetennelse og vanvittige skallebank. Det gjør vondt å være syk. Det tror jeg de aller fleste kan si seg meget enige i. Jeg er rett og slett et syn her jeg tasser rundt i vår lille leilighet.

Vi har en nokså finurlig kropp egentlig. Den kan tåle det mest utrolige av tøffe påkjenninger, men ikke i det uendelige. Da sier den ifra med å bli syk. Jeg sier alltid til meg selv at dersom jeg blir syk, så er det min feil. Helt og holdent selvforskyldt. Da har jeg rett og slett ikke vært flink nok til å ta vare på kroppen og helsa mi.

Når feberen herjer som verst og det føles ut som en aldri blir bra igjen, så er det vanskelig å tenke fornuftig. En funderer på hvor mye bra trening en går glipp av, hvor langt en blir satt tilbake i forhold til konkurrentene og hvor lang vegen er tilbake igjen.

Sannheten er at jeg ble syk akkurat på samme tid i fjor. Da reiste vi til Boulder dagen etter Idrettsgallaen, mens vi denne gang altså dro til Syden på direkten. Det ble likevel en ganske så bra sesong i 2004, og det burde i seg selv være en god trøst til å føle meg et hakk og to bedre.

Jeg velger å tro at når kroppen blir syk så er det et slags rop om hvile og ro. Veldig mange i dag har en travel og aktiv hverdag. Når en da blir syk så er det ikke lett å slappe helt av selv om en ligger i sykesengen. Det tar liksom et par dager før kroppen roer seg og aksepterer at nå er det hvile og avkobling som står på timeplanen.

Akkurat nå så har jeg funnet hvilemodus, kroppen kjennes merkelig avslappet ut, og batteriene lades gradvis. Jeg vet at jeg snart er tilbake på sykkelen igjen, mer opplagt enn på lenge og klar til nye utfordringer og en ny sesong. God bedring!