UKE 35

UKE 35 (Tors.30.aug.07.)

INGEN VM – MEN I GOD FISKEFORM

Om vell en uke så er det VM i Skottland. Jeg reiser på hytta for å teste fiskeformen. Med andre så blir det fisk på grillen og lite pasta oppladning for min del de siste dagene før VM i år.

Vi har hatt 2 aktive og spennende uker hjemme i Norge etter ”ferien” i Italia forrige måned. Det er mer enn nok å henge fingrene i selv om vi ikke trener for fult enda. Med alle de forespørsler og invitasjoner som kommer inn hver dag så kunne jeg fylt opp almanakken min frem til jul og vell så det.

SHELL RITTET

Vi kom hjem akkurat tidsnok til å få ta del i Shell Rittet her i Stavangerområdet. Løypetraseen gikk som tidligere år på sykkelstiene rundt Harfsfjord mellom de 4 Shell stasjonene på runden. Med god hjelp fra Sola sykkelklubb og Sola Håndball, ble de vell 350 deltakerne godt mottatt på de ulike stasjonene med mat og drikke, og morsomme aktiviteter for liten og stor.

Kenneth og jeg parkerte bilen vår ved Shell stasjonen på Madla og var klar til å møte sykkelentusiaster fra klokken 10 denne søndag morgen. Litt surt og kaldt vær hold nok noen hjemme denne dagen, men de som stilte opp og gjennomførte runder, var i godt lag, smilende og veldig fornøyde med å få kunne delta på familierittet.

Vår stasjon hadde ball- kasting og tau-hopping som aktivitet og det kjentes godt i mine bein dagen etter. Har ikke hoppet tau på vell 15 år så jeg ble svært ivrig og hoppet i mer en 4 timer. Heldigvis med noen pauser innimellom, men det gav meg likevel en svært så rar gange de påfølgende dagene.

Det ble virkelig mye lått og løye med tau- hoppingen da de aller fleste voksne fant det rart å skulle hoppe tau igjen etter alle disse årene. Men ferdighetene var tydeligvis ikke glemt og vi fikk samtlige deltakere med på leken. Håper virkelig at Shell rittet blir et årlig innslag for de kommende årene også med muligheter for å lage arrangementet enda større.

Forrige uke gikk med til rydding av hus og heim, hagearbeid, vi stilte som flyttehjelp på Bryne sammen med Frode og Siri en dag, samt vi fikk en kveld inne hos mor og far i Bjørheimsbygd. Vi fikk servert fisk fra grillen, men den var ikke selvfisket denne gang. Prøvde fiskelykken i vannet foran huset til mor og far, Svartatjydnå, men det var ikke napp å få den dagen. Vindstille og nærmere 30 grader får ta skylda for dårlig fangst.

BIRKEBEINER RITTET

Det ble en fantastisk opplevelse å være med i Birkebeiner Rittet også denne gang selv om jeg ikke syklet selv denne gang. Jeg satt vist nok på en to-hjuling, men da med motor og som reporter for NRK. Det kriblet godt i beina når Elite damer startet klokken 0900. Jeg stod like ved startstreken og ble liksom dratt med da startskuddet gikk. Det ble noen ukontrollerte hopp på stedet og gåsehud over hele kroppen.

Likevel så fikk jeg en flott tur over fjellet og fikk sett rittet fra en helt annen vinkel enn det jeg har gjort før. De fleste er enige om at arrangementet er proft. De som trør til for å få dette til, er blitt veldig dyktige og det er få ting å sette fingen på. Det aller største og beste med Birken er trolig gleden og entusiasmen som råder på Rena, i og langs løypen og i målområdet på Lillehammer. Samtlige av de som av en eller annen grunn er med i Birken, eller har en fot innenfor på en eller annen måte, har det kjekt denne helgen.

Jeg fikk være med å løpe opp den første bakken inne i skogen hvor de aller fleste må av sykkelen da det pakker seg fort her. De første puljene, samt eliten, sykler opp, men da er det også mer plass i løypen. Partiet er nokså slitsom for mange og en blir bra stiv i beina av en så bratt bakke hvor sykkelen må skyves oppover. Likevel så skortet det verken på humør eller morsomme kommentarer i rekkene.

Min far, Birger, hadde ordnet seg med ”hare” for anledningen, så han klarte merket for første gang og satte ny pers over fjellet. De få gangene jeg passerte dem i løypen så satt far pal på hjul med Kenneth. Han ble heiet på og instruert, og tok nok i mer enn vanlig for det ble en ufrivillig pause ved starten av Rosinbakken. Den svært så utbrette ”krampesykdommen”, som ser ut til å være svært smittsom under Birken, angrep også far for første gang. Etter en pakke rosiner og en kort spasertur så var han på sykkelen igjen og kom seg fint opp Rosinbakken også denne gang.

Min søster, May- Peggy, syklet Birken for aller første gang i år og klarte seg utmerket godt. Noe stiv og støl mot slutten men ikke noe verre enn at hun allerede har bestemt seg for at det blir ny Birken- deltakelse neste år. Mor kom inn på litt over 6 timer (på joggesko – meget bra). Mitt søskenbarn, Ove, imponerte veldig og hang neste med Far og Kenneth inn til mål. Sviger Espen (samboer til min søster), slet med krampe og klarte ikke målsetningen med å slå far. Det blir et tøft revansjeoppgjør neste år regner jeg med!

Neste år har vi hørt at familien stiller enda sterkere så vi har mye å glede oss til. Regner med at de fleste av de som kjørte Birken, har mimret og moret seg over forrige helgs begivenhet. Det er utrolig kjekt å føle på den iveren og entusiasmen som spinner rundt sykkel i dag og vi kan dele dette med enda flere av de rundt oss…J

Jeg befinner meg for øyeblikket i Stavanger og nyter godt vær her hjemme. Det er blitt en del kaldere men sola skinner i dag så det betyr at plenen bør klippes i kveld. Skal en tur på rulla snart, påfølgt av en god massasje. I ettermiddag skal jeg innom butikken, Lyst, og sjekke hva nyheter de norske merkene, Lyst og Mikko, serverer for høsten. Før middag skal jeg få en etterlengtet ansiktsbehandling av Elisabeth på Eliksir (hud og kropssterapi) og det ser jeg frem til.

I morgen tidlig flyr jeg til Zürich hvor jeg blir hentet av Merida laget og kjørt til den store sykkelmessen, Eurobike, som samler verdens sykkelindustri i Friedrichhafen denne helgen. Det blir garantert 3 innholdsrike dager fra morgen til kveld sammen med laget, sponsorer, Merida forhandlere fra hele verden, samt sjefene fra Taiwan.

Det hadde helt klart vært aller kjekkest om jeg var i god VM form akkurat nå, men jeg får garantert den sjansen igjen gjennom de neste 5-6 årene og det gleder jeg meg til. I stedet for turen til Skottland så reise vi på hytta for å teste fiskeformen neste helg. Vinnersjansene mine er store med bare en konkurrent på startstreken. Kenneth har vist nok litt bedre utstyr enn meg men jeg har mer flaks J

Sykkelhilsen fra Gunn-Rita og Kenneth

Multivan Merida Biking Team