UKE 35 (29.08.2006)

Hjemreise fra New Zealand:

FRA FLYSETET – KORT OPPSUMMERING

Sitter her i mitt lille flysete og kjenner at kroppen er god og sliten. Vi har allerede reist i vell 20 timer og det er fortsatt langt igjen. Den aller viktigste konkurransen for sesongen er blitt historie og vi kan se tilbake på en meget spennende og utfordrende periode som har lært og gitt oss mye.

VM gullet ble feiret på en bra indisk restaurant i Rotorua i New Zealand i godt selskap. Det ble ingen sen kveld for Kenneth og meg da jeg var bra utkjørt etter løpet på søndag og det som de siste ukene har bydd på. Gullfesten tar vi først om 2 uker når vi kommer hjem til Stavanger igjen.

TØFF MESTERSKAPSPERIODE

Kenneth og jeg har snakket og evaluert allerede en del av det som er blitt gjort, prestert og opplevde gjennom de siste 5 ukene. Da vi satte opp sesong 2006 så visste vi at mesterskapsperioden for i år ville bli meget utfordrende dersom vi valgte å gå for alle 4. Målet vi satte opp var å ta medalje i samtlige mesterskap (EM maraton, EM rundbane, VM maraton og VM rundbane).

Den gang i november 2005 så var vi litt i tvil om det var mulig å gjennomføre det som det vi nå har vært gjennom. Spørsmålet vi stilte da var om det ble å gape over for mye!? Vi visste allerede da at det kom til å bli svært avgjørende med konkrete spilleregler for disse 5 viktige ukene. Vi satte opp konkrete fokusområder for perioden, hva vi så for oss kom til å bli tøffest og hva som krevdes av oss begge ned til minste detalj.

Det er først og fremst det daglige arbeidet som utføres av oss 2, fra vi står opp om morningen til vi går og legger oss, som gjør at vi kan prestere på det nivået vi gjør i dag. Ser vi tilbake på hva som egentlige ble gjort for den aktuelle perioden og sammenligner med det som var satt opp, så er det alltid noen justeringer. Det handler først og fremst om å gjøre hver dag optimal ut fra det som ble gjort i går og det som skal gjøres i morgen.

VILL REISERUTE

Et mesterskap i seg selv er alltid en ekstra utfordring da samtlige konkurrenter vanligvis stiller til start med et ekstra gir. En viktig oppkjøringsperiode krever sitt, det intense fokuset over en kort periode er spesielt, mer press fra omgivelsene, samt ekstra oppmerksomhet fra media. Utfordringen med all reisingen jorden rundt i årets mesterskapsperiode var krevende i seg selv, i tillegg til at en helst skal prestere på sitt aller beste for sesongen.

Det hele startet med EM maraton og EM rundbane, henholdsvis 23. og 30. juli, som fant sted i den vakre fjell- landsbyen, Alpago, i nord Italia.  Det var 1 uke mellom de 2 mesterskapene så vi fikk i alle fall 2 uker på et og samme sted i den perioden. Den første uken gikk med til å trene i maraton traseen, mens andre uke gikk naturlig nok med til mye hvile, trening, restitusjon og opplading til EM rundbane.

Neste stopp var SwissCup i Bern i Sveits helgen etter. Vi kjørte bil hele mandagen, dagen etter EM rundbane, for så å bruke de neste dagene til å hente oss og lade batteriene igjen. Konkurransen i Bern ble satt opp som rent treningsritt i utgangspunktet og planen var at om jeg ikke klarte å hente meg etter EM så ble det heller ingen start i Sveits. Vi fikk begge gjort jobben vår og brukte de rolige dagene bra før SwissPoweren så jeg stilte til start med akseptable bein og med ny energi.

VM GULL MARATHON

Dagen etter Bern fløy vi til Lyon i Frankrike hvor vi ble hentet av arrangørene for VM maraton og kjørt opp i fjellheimen til byen Bourg d`Oisans i fotenden av Alp dùez. Det ble mange kilometer og enda flere høyde meter de påfølgende dagene for å komme oss gjennom hele traseen. Vi fikk god hjelp av organisasjonen, med både følgebil og egen syklende guide, så på 3 dager så hadde vi sett det aller meste og endatil kjørt et par av de mest krevende utforpartiene flere ganger. Jeg vant VM maraton på tiden 4 timer og 25 minutter. En ekstrem løype og en vanvittig god dag på sykkelen for meg.

Etter premieutdeling så var det bare å komme seg tilbake i leiligheten for å pakke kofferten og syklene. Deretter 3 timer i bil til Lyon flyplass. Det ble en sen middag på rommet for min del og var ikke i seng før nærmere ett om natta. Tidlig neste morgen var jeg ute og løp en time for i hele tatt å få litt sirkulasjon i beina før vi satte oss på flyet til New Zealand, helt på andre siden av jordkloden.

Reiseruten vår ut fra Lyon innehold en liten stopp i Frankfurt, samt et par timer i Singapor, før vi nådde frem til Auckland og Kiwi folket. Kenneth og jeg ble hentet på flyplassen sent tirsdag kveld av en sykkelentusiast fra Rotorua, Richard Lawton, og kjørt til Rotorua til vårt endelige mål var for denne ”lille” flyturen. Det var en totalt mørbanket Gunn-Rita som la seg i senga denne onsdag morgenen 0300 etter vell 30 timer på reisefot og 3 døgn med svært lite søvn. Jeg tror ikke vi sa stort til hverandre den morningen før vi sovnet men det ble mumlet noe om at det er kun 10 dager igjen til VM.

EN KROPP I UBALANSE!

Jeg opplevde de 5 første dagene på New Zealand som svært tøffe. Den lange reisen gjorde sitt til at kroppen trengte ekstra hvile, men med 10 timer tidsforskjell og med et knall- tøft maraton VM i beina, så hadde jeg en slags ”influensa” følelse i skrotten. Vi visste begge at formen min var super og at det kun var snakk om å stimulere kroppen med riktige doser av trening, massasje og mat, samt mye hvile.

Vi var strenge på det ikke å sove om ettermiddagen og holde oss til de faste tidene når det gjaldt mat, trening, massasje, leggetid og vekking. Jeg fikk mye massasje. Rygg og armer trengte mer behandling enn vanlig etter den ekstreme maratonløypen, samt all sittingen på flyturen ned.

Søndag morgen var vi begge klar til å kjøre treningsritt mot hverandre for å få den nødvendige utblåsningen en uke før VM start. Kenneth var ute dagen før og fant en passende runde i terrenget like ved hotellet vårt. Treningstraseen bød på et flatt asfalt strekke hvor vi fikk kjørt noe fart, en bakke med bra helling, men ikke så lang, utforkjøringene var raske med mye svinger på leiret og glatt underlag.

Vanligvis er vi begge veldig spente foran slike økter. I tillegg så var vi litt usikre på om kroppen min ville klare å gjennomføre en slik trening etter hva den hadde vært gjennom den siste uken.

GOD TRENINGSPLANLEGGING

Kort fortalt så ble det en kanon økt. Kenneth kjørte litt fra meg utfor på første runden men jeg hadde jo ikke sett løypen på forhånd og det var egentlig en akseptabel unnskyldning, i alle fall for min del! Ellers så ble det en jevn kamp hvor jeg fikk trent på arbeidsoppgavene mine som om det var en vanlig konkurranse. Beina kjennes meget gode ut og pulsen responderte som ønsket. En viktig faktor var å få kjørt gjennom muskulaturen, oppnå kontakt med beina og god sirkulasjon uten at det skulle koste for mye. Treningen gav oss den tilbakemeldingen som vi ønsket og hadde håpet på.

Hele den siste uken fikk vi trent det som var satt opp på forhånd. Muskulaturen min var super både på sykkelen og på massasjebenken. Var kanskje litt på grensa med søvn da jeg våknet svært tidlig hver morgen, men så lenge jeg fikk sovnet inn ved ti-tiden hver kveld så fikk jeg i alle fall de aller viktigste søvntimene. Ellers så fikk vi begge gjennomført rutinene våre hver dag som ønsket. Jeg kjørte mitt beste løp for sesongen på søndag, følte meg bedre og sterkere en noen gang før i år. Da smaker det ekstra godt å vinne VM gull J

Det ble en lang historie denne gang og jeg kunne fortalt og skrevet en hel bok om hva vi har opplevd og lært gjennom disse 5 mesterskapsukene. Men jeg skal runde av for denne gang. Har jo enda ikke referert fra selve løpet på søndag men det får jeg heller skrive om i en ny rapport om ikke så altfor lenge.

Vi har enda noen timer igjen på flyet før vi lander i Frankfurt. Deretter venter en kort flygetur til Stuttgart hvor vi blir hentet av noen fra profflaget vårt og kjørt til hotellet. I bagasjen min ligger det 2 nye regnbuetrøyer, 2 VM gull, 1 EM maraton gull og et EM sølv rundbane. Resultatene er en side av gleden, men det er vell så viktig for oss å kunne se tilbake på hvordan vi gjennomførte disse ukene som har gitt så mye suksess. Vi har prestert noe som vi aldri har vært gjennom før og vi sitter igjen med erfaring og ny kunnskap som ikke kan måles i gull.

Nå skal vi først ha en uke i Tyskland hvor vi skal jobbe med promotering for Merida og lagsponsorene på Europas største sykkelmesse, Eurobike. Neste mandag kjører vi til Schladming i Østerrike hvor verdenscupfinalen finner sted og det blir garantert en meget spennende dag.

Sykkelhilsen fra Gunn-Rita og Kenneth

Multivan Merida Biking Team

www.gunnrita.com