UKE 23. (søn11.juni. Boulder)

TRENINGSLEIR I HØYDEN

Fantastisk natur, trivelige mennesker, flott by, supre treningsforhold, sol og sommer. Vi er tilbake i Boulder i Colorado hvor vi som alltid før stortrives og har supre treningsforhold uansett program for dagen. Dette er og blir et svært viktig konkurranseavbrekk for oss med tanke på siste halvdel av sesongen.

Det har vært mye action gjennom de siste ukene både av og på sykkelen. Har kjørt 2 nye verdenscuper siden sist jeg oppdaterte min hjemmeside. Hadde en kort visitt hjemme i Stavanger før avreise til USA.

På toppen av alt så ble jeg syk noen dager før siste konkurranse i Skottland og pådro meg en lei halsbetennelse som satt godt i en hel uke. Vi var med andre ord bra utladet og slitne da vi ankom Boulder for snart 2 uker siden. Batteriene er nå i ferd med å lades igjen og vi nyter hvert sekund av oppholdet her borte.

Da forsøker jeg meg på en rask oppsummering av de siste ukene hvor jeg starter med WC i Spa i Belgia som ble arrangert helgen etter Madrid. Kenneth og jeg reiste direkte til Spa dagen etter konkurransen i Spania og var ikke helt forberedt på pøsregn og 7 varmegrader i Belgia etter varme dager i Madrid. Det regnet i bøtter og spann hele uken frem til konkurransedag søndag formiddag og samtlige ryttere var forberedt på gjørmebryting både av og på sykkelen.

TIL TOPPS I GJØRME

Traseen i Spa – Francochamps går delvis inne på Formel 1 banen og er ellers lagt til stier og grusveier i området rundt. Grunnet mye gjørme så ble traseen kortet inn noe på konkurransedagen slik at det ikke ble for lange partier med løping. Likevel så ble det mye av og på tohjulingen. Mye ukontrollert kjøring om en forsøkte å holde seg på sykkelen i enkelte av gjørmepartiene.

Slike forhold medfører ofte mye tekniske problemer for rytterne da det blir tøft for utstyret etter hvert som utstyret blir fylt opp med sand og gjørme. Min gode Merida venn holdt bra fra start til mål. Jeg fikk en liten luke tidlig i løpet og fikk roet meg raskt og dermed også gjort minst mulig unødvendige feil. Bremseneklossene holdt også bra tross alt. Noen små justering på bremsene underveis er helt vanlig når forholdene var som i Spa.

Seieren i Belgia var den 25 i rekken hvor 20 av disse verdenscup- seirene er blitt vunnet på Merida. Siden Kenneth tok over som trener og manager i 2001 så har vi altså sammen vunnet 20 WC, 5 VM gull, 4 EM gull og 1 OL gull.

Etter en heller kald og våt uke i Belgia gikk reisen direkte videre til Skottland og Fort William hvor en ny verdenscup stod for tur helgen etter. Formmessig så opplevde vi at beina og følelsen ble bedre for hver helg i denne perioden og jeg var restituert allerede 2 dager etter Spa. Sett bort fra at jeg begynte med sår hals 3 dager før konkurransen i Fort William så visste vi at jeg var i kanonform.

SNØ I SKOTTLAND

Værmessig så bød ikke Skottland på noe bedre enn hva vi fikk servert i Belgia. Surt og kaldt og med snøfall nesten helt ned til løypen. I motsetning til løypen helgen før, så tåler traseen i Fort William mye regn uten at det blir ødeleggende. Det var kun et kort løpeparti per runde og det tåler de aller fleste.

På første runde ut fra start så kjører en først noen hundre meter flatt på grusvei før det begynner å gå oppover, hele veien på bred grusvei. Etter nærmere 10 minutter når en toppen som er løypens høyeste punkt. Derfra stuper det utfor med svært krevende partier både med stein og røtter. Etter halvkjørt førsterunde hadde jeg allerede opparbeidet meg et halvt minutt ledelse. Jeg fikk med andre ord raskt bekreftet at formen stemte godt med følelsen de siste dagene trass i forkjølelsen.

Jeg hadde ikke feber noen av dagene i forkant av rittet så dermed valgte vi å starte. Var fult klar over at en hard konkurranse ville dra sykdommen kraftig rundt i systemet og var forberedt på sykedager uken etter.

DRAMATIKK I LØYPEN

Den gode følelsen og ledelsen ble fort spist da jeg opplevde en punktering vell 1 kilometer på første passering. Jeg hadde slange og luftpatron på lommen så jeg bestemte meg for å skifte. Det var altfor langt ifra neste tekniske sone hvor det er mulig å få nytt hjul. I det jeg har fått skiftet slange og skal sette patronen i så passerer de første jagende damene meg og det var selvsagt ikke noe moro.

Jeg trodde det hele skulle gå svært så raskt men det viste seg at min luftpatron ikke virket så da var jeg like langt. Det var da ingen vei utenom å løpet de neste 2-3 kilometerne med sykkelen på slep. Når jeg endelig når frem til den tekniske sonen og får servert et nytt hjul av mekanikker Ralf, så har hele 58 jenter passert meg. Da gjenstår det snaue 3 runder igjen av rittet.

Jeg fikk i alle fall sett de aller fleste av mine konkurrenter bakfra denne dagen og fikk virkelig smake litt på det å være den som jager. Beina og kroppen kjentes utrolig sterke ut denne dagen og hadde mye å kjøre med hele veien til mål. Det var ikke alltid like lett å passere de konkurrentene som jeg etter hvert innhentet og tapte noen tid hele veien på akkurat den utfordringen. Likevel så plukket jeg konkurrenter jevn og trutt og endte til slutt på en 4 plass.

Dagen ble reddet med at min lagvenninne, Nina Ghöl, vant sin første verdenscup i Fort William og det gledet meg stor. Sammenlagt så økte jeg ledelsen til mine konkurrenter da mine nærmeste utfordrere i sammen draget er tyske Sabine Spitze og spanske Margarita Fullana. Det gjenstår 2 verdenscuper for sesongen og de konkurransene gleder vi oss begge til.

Dagen etter ritt i Skottland reiste jeg hjem til Stavanger og Tjensvoll for å delta på viktige møter sammen med vår samarbeidspartner, KleppHus, og mulige leverandører for husprosjektet vårt. Det er fortsatt noe brikker som skal på plass før selve byggearbeidet starter men vi har satt som mål å få det hele i gang i begynnelsen av august. Siden vi er lite hjemme så avhenger det mye av innsatsen til vår manager, Roar, samt vår gode sponsor Klepp Hus.

Jeg fikk en halv dag hjemme i Stavanger og fikk fylt opp hvert minutt. Måtte blant annet inn til legen for å sjekke en noe syk kropp som verken kunne svelle eller snakke, men fikk klar beskjed om at hvile var eneste medisin. Fløy tilbake til Glasgow mandag kveld og derfra videre til Denver og Boulder tirsdag morgen. Kenneth reiste en dag i forkant siden vi ikke hadde råd til å betale ny billett for oss begge.

NYTT HUS OG NYE VENNER

I år bor vi hos naboer av vår venn Mark siden han har solgt sitt hus og flyttet. Vårt vertskap, Cari og Greg, har virkelig gitt oss det vi trengte av både plass, service og selskap. Vi fant tonen sammen fra første stund og det er vi som er brems når det kommer til konkurranse og aktivitet i denne heimen. Begge deltar fortsatt i landevegsritt og banesykling flere ganger i uken og vi er alle fire godt voktet av en stor Rottweiler ved navn Elka. Hun er stor og flott med et fantastisk lunne. Er fortsatt bare valpen sies det med bare 1 år på nakken men er likevel stor som en hest.

Første uken gikk med til hvile og rolig trening for min del siden jeg var syk og hadde mye betennelse i systemet som det tok litt tid med å få ut. Den andre uken har vært fylt opp med bra langturer, kjempemessige styrkeøkter på sykkelen og gode tekniske intervalltreninger. Vi har i dag kjørt intervaller mot hverandre oppe på Walker Rance, som ligger på 2300-2400 m.o.h, hvor vi får trent bra teknikk i bratte bakker med svært krevende underlag.

Kort fortalt så har vi hatt mange fantastiske treningsdager som har blitt avsluttet med grilling og middag ute på terrassen sammen med våre nye venner Cari, Greg og Elka. Kenneth sprengte laktatmåleren i dag med hele 12,2 på siste måling og det bør nesten kvalifisere til gevinst!!!. I morgen reiser vi alle 5 opp til våre venner Mark og Karen, som nå bor på vell 3000 meter høyde i en liten fjellandsby ved navn Brackenridge.

Vi ser frem til nok en god treningsuke her i Boulder og værmeldingene lover vell 30 graden og sol også for de neste dagene. Dere hører fra oss igjen neste mandag da med helt annen avsenderadresse. Lykke til med ritt og utfordringer på og av sykkelen for kommende uke.

Sykkelhilsen fra Gunn-Rita og Kenneth.